Råd og anbefalinger til ramadan

Under Ramadan måned, bør du spise riktig og balansert for å unngå lavt blodtrykk, dehydrering og forstoppelse. Ramadan starter i år rundt 1. juli.
Ramadan starter i år rundt 1. juli, og er en måned da muslimer skal avstå fra mat, drikke og nikotin fra sola går opp til den går ned. I Norge tilsvarer dette i år rundt 20 timer, og vil berøre rundt 99.000 medlemmer av islamske trossamfunn. Sunne vaner og riktig kosthold er viktig for at man skal klare å faste en hel måned.
Helsedirektoratet har i råd med Islamsk Råd Norge utarbeidet anbefalinger for den fastende.

Væsketap

Muslimer har ikke lov til å drikke eller spise fra soloppgang til solnedgang. I Norge tilsvarer dette ca 20 timer. Kroppen må ha vann for å kunne oppta næringsstoffer og transportere stoffene til de cellene som trenger det. Fordøyelsen trenger vann for at vi skal unngå forstoppelse. Gjennom urin, ekskrementer, svette og damp kvitter kroppen seg med avfallsstoffer. Under normale forhold taper kroppen mellom to og tre liter væske hver dag. Noe får du tilbake gjennom maten, mens resten av væsketapet bør erstattes med drikke. For lite væske kan resultere i uttørring. Symptomer kan være kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.

Mangel på både vann og natrium i kroppen kan i verste fall føre til at man blir dehydrert.

Råd: Drikk så mye juice og vann som du føler for mellom solnedgang og til du legger deg, slik at kroppen kan justere væskemengden. Det anbefales at du drikker rikelig med vann før soloppgang også slik at kroppen din har noe å gå på.

Føler du deg slappere og mer svimmel enn vanlig er du kanskje dehydrert og bør snakke med legen din. Har du i tillegg lavt blodsukker bør du kanskje vurdere om du skal avslutte fasten. Muslimer har lov til å ta igjen fasten på et senere tidspunkt dersom de har en gyldig grunn.
Treg mage
Fordi du drikker for lite vann under fasten, kan du få treg mage. Treg mage kan forårsake hemoroider, smerter i endetarmen, dårlig fordøyelse og en oppblåst følelse.

Råd: Det anbefales at man spiser under begge måltidene, både sohour (måltid før Fajr) og iftar (måltid ved solnedgang). Spis fiberrik mat og fortsett å drikk mye væske. Nøtter, grønnsaker og frisk eller tørket frukt inneholder fiber. Det hjelper å spise sviske og yoghurt for å forhindrer forstoppelse. Følg ellers de generelle kostrådene også under ramadan.
En daglig spasertur for deg som faster skal i følge forskning være til hjelp for treg mage.

Spiser du mye Samosa, kan det føre til at magen din får en tregere fordøyelse, dårlig fordøyelse og luft i magen.
Overspising, for mye stekt og fet mat, mye krydder kan være med på å skape en dårlig fordøyelse. I tillegg bidrar egg, linser, kullsyreholdig drikker som Cola og annet brus til luft i magen.
Råd: Unngå overspising og sterk mat. Det kan være lurt å spise lite når først du åpner fasten. Når du tar en pause vil du merke at du kanskje ikke er så sulten som du trodde. Lytt til kroppen når du er mett. Drikk mye vann. Fruktjuice kan også hjelpe deg å få i gang fordøyelsen.

Hodepine og migrene
Ofte kjenner du til hva som kan utløse migrene hos deg selv, men ikke alle er like observante på sammenhengen. En god del matvarer og drikke som sjokolade, oster, krydder og citrusfrukter er kjente for å utløse migreneanfall. Er du fastende og sliter med migrene bør du kanskje begrense inntaket av disse produktene.
For fastende kan koffeinmangel eller røykekutt føre til hodepine. Dersom en også har lavt blodtrykk kan hodepinen være ekstra kraftig og en kan føle kvalme før solnedgang.
Råd: Reduser inntak av koffein og tobakk gradvis før ramadan starter. Te uten koffein kan erstatte kaffe. Drikk mye væske når du åpner fasten, og før soloppgang.

Søvn
Det vil være store forskjeller i søvn behovet, og i ramadan bør man være ekstra påpasselig med å få i seg nok søvn. Både for mye søvn og for lite søvn kan utløse migrene.

Råd: Det er viktig at en får tilstrekkelig med søvn hver dag. Du bør ikke sove for lite eller for mye. Står du opp hver dag til Suhur(soloppgang), bør du legge deg et par timer på ettermiddagen. I helgene bør du prøve å stå opp til noenlunde samme tid hver dag.

Halsbrann og magekatar
Magen inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Når syre kommer opp i spiserøret som frakter mat fra munnen og ned i magen, får du halsbrann. En ring av muskler skal vanligvis stenge av øverst i magesekken og holde syren på plass. Dersom denne muskelen ikke fungerer godt nok, får du jevnlig halsbrann.
Halsbrann kan spesielt forekomme hvis du har spist sterk eller krydret mat, drukket kaffe eller cola. Symptomene for halsbrann kan være at du får en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen. Noen får dårlig ånde eller tørrhoste.

For deg som faster vil økt væskemengde i tom mage forverre overnevnte tilstander.
Råd: Medisin for å kontrollere syrenivået i magen er mulig å få på apotek. Personer med magesår, halsbrann, magekatar og åpent brokk bør konsultere med lege før ramadan. Begrens inntak av kaffe, cola og krydret mat. Flere faktorer kan øke risikoen for halsbrann. Disse innbefatter røyking, å være overvektig, å drikke mye kaffe, eller å spise fet eller krydret mat. Å endre disse faktorene kan redusere halsbrann.

Nyrestein
Nyrestein er harde, steinlignende klumper som dannes i nyrene. De består av avfallsstoffer fra urinen. Steiner kan også dannes i urinblæren og i urinlederne som fører urin fra nyrene til urinblæren.

Steiner kan være i nyrene uten å skape problemer. Smertene starter ofte når steinene løsner og beveger seg med urinstrømmen. Små steiner kan komme ut uten at det merkes. Større steiner kan skrape mot innsiden av urinlederne og sette seg fast. Dette er ekstremt smertefullt.

Råd: Nyrestein kan forekomme når personer får for lite væske. Derfor er de viktig å sørge for rikelig med væske, slik at nyrestein forebygges. Ta kontakt med legen hvis du tror du har nyrestein.
Har du hatt nyrestein tidligere er det 50 prosent sannsynlighet for at du kan få det igjen. Du kan forebygge nyresteindannelse ved å påvirke ditt kosthold.

  • Drikke mer enn to liter hver dag.
  • Spis sunt, og unngå å ta kalsiumtabletter.
  • Unngå mye salt.
  • Spis mer grønnsaker. Grønnsaker gir mindre urinsyre.
  • Hvis nyresteinen besto av kalsiumoxalat, kan det være en idé å redusere inntaket av sjokolade, nøtter, jordbær, spinat, kaffe og te

Kostholdsendringer virker imidlertid ikke for alle, og det finnes begrenset med forskning som dokumenterer virkningen. Snakk derfor med legen før en drastisk endring av matinntaket.

Leddsmerter
Gjennom ramadan utføres ekstra bønn, salah, og derfor øker belastningen på knærne. Dette kan føre til smerter, stivhet, hevelse hos eldre- og leddlidende personer.

Råd: Vær i bevegelse i ramadan slik at du får beveget leddene. På den måten vil du kunne utføre din salah lettere. Bruk et ekstra mykt underlag under bønneteppet for å skåne knærne dine.

Lavt blodtrykk
Uregelmessige måltider, for lite væske og salt kan føre til at man føler seg trøtt og døsig. Dette kan tyde på at du har lavt blodtrykk.

Råd: Unngå sterk soling. Drikk rikelig før soloppgang, gjerne naturlig mineralvann som inneholder salter. Å spise mat med salt kan hjelpe. Lavt blodtrykk bør sjekkes hos lege.

Spesielle risikofaktorer: Personer med høyt blodtrykk bør konsultere med lege før ramadan. Personer som bruker medisiner daglig bør snakke med sin lege. Dette gjelder spesielt pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, psykiske lidelser, astma og HIV. Du som har diabetes bør i tillegg planlegge fasten under ramadan, og konsultere med din lege. Både Helsedirektoratet og Islamsk Råd Norge er klare på at religiøse plikter ikke skal gå ut over egen helse.

Råd: Unngå å faste dersom du har en medisinsk tilstand som blir forverret ved at du faster. Velger du å faste til tross for sykdom bør du gjøre dette i samråd med din fastlege. Se flere konkrete råd på helsedirektoratet.no.

Denne artikkelen er hentet fra: https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Raad-og-anbefalinger-under-ramadan/Rad-og-anbefalinger.aspx